Forbudt kjærlighet, rivalisering og drap i Läckbergs nye serie Strandhotellet

Etter Viaplays suksess med «Lykkevika» kommer det nå et helt nytt og spennende krimdrama fra detektivdronningen Camilla Läckberg. En krimkrydret såpe som kretser rundt de rivaliserende familiene Gyllenmark og Grip i kystbyen Saltsjövik. Med ingredienser som forbudt kjærlighet, familierivalisering, mordmysterier og intriger, er dette en såpeserie det er vanskelig å legge fra seg.

Vi har møtt Samuel Fröler som spiller en av hovedrollene i «Strandhotellet», hotelleieren Werner. Finn ut hvordan Samuel opplevde det å spille patriarken Werner, hva han syntes om såpeserie-sjangeren, og mye mer.

Hotelleieren og patriarken Werner

Kan du fortelle oss litt om serien og om rollen din?

Jeg spiller patriarken Werner som eier Strandhotellet. Det er et skjærgårdshotell som han er veldig stolt av. Han har møtt kjærligheten sin Vendela og planlegger nå å trekke seg tilbake og leve livets gode dager i Frankrike. Når det er på tide å utnevne en etterfølger, går ikke alt helt som han hadde planlagt.

”Jeg har aldri spilt denne typen karakter før, en slags patriark, det var gøy."

 

Hvordan vil du beskrive Werners karakter?

Werner kommer fra veldig enkle kår og har jobbet seg oppover. Han er ikke emosjonell, men veldig rasjonell og tenker alltid på hva som er best for livsprosjektet hans som er Strandhotellet. Den emosjonelle delen er selvfølgelig der, men den er sekundær. Han er rasjonell, veldig målrettet, bestemt, skruppelløs og er hard mot barna sine. Hvordan arven skal fordeles er veldig viktig for ham, og det er spesielt viktig at riktig person tar over hotellet.

Hvordan tilnærmet du deg rollen? Klarte du å finne deler av Werner i deg selv eller i en tidligere rolle du har spilt?

Jeg har aldri spilt denne typen karakter før, en slags patriark, og det syntes jeg var veldig gøy. Han er veldig bestemt, trekker seg ikke tilbake, går alltid hele løpet ut og er ikke redd.

Som alltid når man lager en karakter så henter man erfaringer og opplevelser fra eget liv. Men når det kommer til hvordan og hvorfor karakteren opptrer på en bestemt måte i spesifikke situasjoner, er det en annen type skuespill som du må "gifte deg med". Da er det basert på historien og forfatterens intensjon. Det er der skuespillet mitt kommer inn. Jeg trenger å endre meg selv og mitt fysiske uttrykk for å passe til karakteren.

"Da jeg laget Skjærgårdsdoktoren, jobbet Ebba og jeg mye med dialogen."

 

Fikk du være med å forme og sette ditt eget preg på rollen?

Det skal man alltid gjøre, og jeg gjør alltid det. Derfor jobber jeg mye med manuset. Men man tar alltid utgangspunkt i rammehistorien og det som skal skje i scenen. Det var det samme da jeg var med i Skjult av snø. Rollen er på et idéstadie hos forfatteren og regissøren, og så er det jeg som gjør om karakteren til en ekte person. Siden det handler om fysisk utfoldelse, så er det viktig at jeg er med i prosessen hele veien.

Da jeg laget Skjærgårdsdoktoren jobbet Ebba og jeg mye med dialogen. Forfatterne vet at det er en levende prosess. Den skal bearbeides for å bli så god som mulig. Jeg går nesten alltid inn og pirker og skriver om. Kanskje ikke når det kommer til Lars Molin og Ingmar Bergman, for da trenger man ikke å endre på noen ting.

"Du er liksom i hendene på forfatterne, som kan finne på hva som helst."

 

En serie som treffer et bredt publikum

Hva tror du seerne kan forvente av Strandhotellet?

Jeg tror det er en fordel at det er mange ulike generasjoner som har store roller i serien. Jeg tror det kan tiltrekke seere i forskjellige aldre. Ettersom det er en Camilla Läckberg-serie, er det også en viss kvalitet i kriminalhistorien som er godt underbygget. Med ingredienser som spenning, relasjoner, maktkamp, ​​penger og posisjon. Dette er ofte vanlige situasjoner som mange mennesker kan identifisere seg med.

Det føles som såpesjangeren er tilbake, en sjanger som byr på litt ekstra krydder...

Ja, du er på en måte i hendene til forfatterne som kan finne på hva som helst. En såpe trenger ikke helt å følge den realistiske dramaturgien. Plutselig kan en UFO lande. I en såpeopera så aner du ikke om du vil overleve til neste episode. Plutselig kan noe uventet skje. Det er det som er gøy og det er en del av selve konseptet. Lette historier som fortsatt engasjerer.

"Det er gøy at Läckberg stiller opp og byr på seg selv."

 

Läckberg har en liten rolle i serien. Hvordan var det å jobbe med henne?

Hun er med som hotellgjest, men jeg møtte henne faktisk ikke i karakter. Det er gøy at hun stiller opp og byr på seg selv. Det er morsomt!

Intensiv innspilling på vestkysten

Serien foregår på ekte Läckberg-vis på vestkysten. Det er ikke din første rolle i et skjærgårdsmiljø. Hvordan var det å være tilbake?

Det har jeg faktisk ikke tenkt på! Det var fint å komme tilbake ved saltvannet. Da var det Stockholms skjærgård og nå var det vestkysten, så det er jo litt annerledes.

Spilte dere inn alt på vestkysten, eller var dere også andre steder i Sverige?

Vi var på vestkysten hele tiden, i syv uker. Så det var intenst. Vi jobbet rundt 12 timer hver dag. Hadde innspilling i kanskje 10 timer, før vi jobbet med manuset på kveldene. Det var en morsom shoot, et bra team og gode skuespillere. Selv om vi jobbet veldig hardt, hadde vi det gøy hele tiden. Det var noen som dro i vei og for eksempel badet om dagene. Selv så filmet jeg, spiste, jobbet med manuset og sov.

"Jeg prøver alltid å spille så mange forskjellige roller som mulig for å ikke havne i «en boks»."

Filmopptak vs. teaterscenen

Opp gjennom årene har du spilt mange forskjellige roller og sjangre – både på film og på scenen. Har du noen favoritt?

Akkurat nå øver jeg på Lars Norén, Time is our home, som har premiere om to uker. Jeg synes tekstene hans er fantastiske, du trenger virkelig ikke å endre noe der. Tidligere har jeg for eksempel gjort Hamlet og bare det å kunne gjøre en slik rolle er utrolig. Teatermessig liker jeg veldig godt å jobbe med de godt utformede manusene.

Når det kommer til film og tv, streber jeg etter å prøve å gjøre så mange forskjellige roller som mulig for ikke å havne i «en boks». Du utvikler deg hele tiden når du prøver nye roller, med ulike karakterer og uttrykk. Derfor tror jeg det er viktig for skuespillere å ikke bare jobbe med film og tv, men også med teater. Teaterskuespill er et mer fysisk uttrykk. Foran kamera er det mer det lille språket, nærbildet, finmotorikken og uttrykkene. Som selvfølgelig også er et håndverk. Men jeg tar det jeg blir tilbudt og forhåpentligvis er det interessant nok.

Hvilken sjanger foretrekker du å se? Noen serier du kan anbefale til våre kunder?

Jeg liker engelske serier og har akkurat sett ferdig med Sherwood som var veldig bra. Den har både elementer av flott skuespill og en god historie. Med drap som er satt i nåtid og en tidsånd som forteller noe. Ellers liker jeg å bare se hva som er på TV-en. Plutselig kan du finne deg selv midt i noe interessant. I stedet for å planlegge hva du skal se. Men hjemme er det mest videospill, så jeg har nesten aldri tid til å se på den TV-en!